Til tross for at jeg nå har gått ned nærmere 15 kilo(14,6), er jeg fortsatt ei feit ku og det er fortsatt like kjedelig og trist å prøve klær. Jeg bestiller klær, fordi jeg syns det er kjedelig å prøve i butikk, og det er alltid en skuffelse å se at de ikke har klær til meg. Jeg har gått ned i klesstørrelse, men bare fra en til ingenting. Jeg har brukt 48 i bukser. Nå er de så store at de sklir av når jeg går, sikkert underholdene og interessant for de som måtte befinne seg rundt meg, men jeg er ikke så begeistra. Nå har jeg bestilt bukser i str. 46, men de er trange som pølseskinn. Siden jeg ikke er fjortis og IKKE liker at flesket henger over buksekanten, blir jeg pent nødt til å streve en stund til med klær.
Hvorfor finnes de ikke klær til oss som er store? Jada, jeg vet det finnes, men alle er ikke millionærer, så da må vi jo søren meg ta til takke med rosa tights og grå trening/kosebukser. Jeg vet det ikke er sexy, men ta en titt i butikkene og prøv å finn noe sexy i størrelse 48 og oppover. Det trenger ikke være sexy engang, bare presentabelt.
Fikk i dag pakka mi fra H&M, men det ble større skuffelse, enn glede egentlig. Hver gang jeg prøver et plagg som ikke passer, mister jeg litt selvtillit. Det er dumt, siden jeg nå har jobba meg opp mot ganske greit med selvtillit. Nå er den langt nede igjen og jeg føler meg plutselig som et uverdig menneske igjen. Jeg vet det er teit, men når man ikke kan finne noe så essensielt som klær, blir man jo litt deppa.
Det som er positivt med dette, er at for første gang mister jeg ikke motet, men finner heldigvis inspirasjon til å fortsette. Jeg skal en dag finne klær som er sexy jeg. Jeg skal bli lekker, og når jeg blir det; "DRIT i DEN FORPU*** JANTELOVEN, jeg er lekker!!!!"