Ganske slitsomt faktisk….Jeg driver hardt på i hagen og står på hodet i brennesle for å røske dem opp med rota, og det er skikkelig hardt arbeid. I tillegg lager vi en steinplatting, slik at vi kan ha et sted å hygge oss i hagen. Så jeg graver og graver og graver og graver og redder marker. Jeg blir helt sliten av å hele tiden tenke på de stakkars hjelpeløse markene. Det er så innmari mange av dem, og hver gang jeg drar opp ei rot så henger det minst tre små hjerteknusere fast i rota som jeg må skånsomt lirke ut og legge pent i en jordhaug lenger unna. SLITSOMT!!! Og jeg tenker faktisk hver gang "unnskyld, jeg mener virkelig ikke å ødelegge for dere". Litt psyko? Jada, jeg vet det, men jeg kan ikke noe for det. Det er ikke det fysiske som er mitt problem, det er det psykiske. Staaaaaakars meg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende