Da jeg bodde i sentrum slutta jeg å bli overrasket over raketter hver helg, jeg har bodd i denna byen i 5,5 år og enkelte ting bli man vant til, og noe glemmer man fort. Jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet, men her på Notodden er det helt vanlig, virkelig, å skyte opp raketter i helga, for å liksom innvie helgefylla. Dette ble vi jo etterhvert vant til, selv om det er en smule irriterende, i lengden, men da vi flytta litt ut av sentrum glemte vi jo denne tradisjonen, eller hva pokker man skal kalle det. Her kommer det susende en råner med et eller annet patetisk tåpelig rånerteamnavn på frontruta med slitte viftereimer i ny og ned(flere ganger om dagen), så her er det betydelig roligere. Men da butikkene åpna i går (gusjelåv liksom) ble det jo party igjen. Fyrverkeriet er endelig kommet. Og jeg hadde jo, som jeg har prøvd å komme frem til, glemt alt rakettstyr her i byen frem til i går….og i dag….og sikkert i morgen også. Hva er det med raketter som er såååååå morsomt at du bare mååååå skyte dem opp hver eneste dag mellom jul og nyttår, og langt ut i mars (nei, jeg kødder ikke)? Virkelig, hvorfor syns vanlig folk at det holder på Nyttårsaften, mens her på byen må det skytes opp for flere 1000,- i romjula, for å ikke snakke om resten av året? Argh, hele tida en god grunn for å ikke bli boende i denne byen som ikke har skjønt at det er akkurat det det er, en by.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så jævlig lei kjendisintervjuer der de stiller spørsmål om hva som er viktig for dem….rike jævler. De bryr seg iallefall ikke om penger svarer de, aldri gjort det. "Penger betyr ingenting om du har det, og alt om du ikke har det".

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Red ga oss Deep Purple med Smoke on the Water, Adolph er tilbake og har skrevet knallinnlegg og hevet vgb en god del hakk OG sist men ikke minst; jeg og mannen har 8-årsdag i dag. Vi har spist god mat, nå er det snart dessert HAHAHAHA, nå legger jeg meg øyeblikkelig……

Takk for en fin dag

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er sliten og litt lei. Jeg har ikke mista motivasjonen egentlig, men jeg kjenner meg litt sliten av "presset" og forventningen om hele tida å gå ned. Jeg forventer litt av meg selv, men føler også at andre gjør det. Av erfaring vet jeg at folk forventer litt av deg når du går ned i vekt. Og når det stopper opp, tenker de "akkurat, der sa det stopp og nå går det rett vest". Det gjør ikke det, men jeg føler at jeg trenger en pause. Etter flere måneder i vektnedgangsmodus kjenner jeg at hodet er litt slitent av at vekta hele tida lurer i bakhodet. Jeg tror ikke jeg trenger lang pause, men jeg vil ha jula og kose meg….med måte. Jeg har lært mye i vektklubb og dette kommer nok til å bli en helt annen jul enn vanlig selv om jeg har bakt masse.

    I går spiste jeg meg stappa og det var en forferdelig følelse. Jeg har ikke spist så mye på mange måneder og det som er ille, er at sånn hadde jeg det nærmest daglig. Jeg spiste ikke mye på dagen(før altså), men heiv i meg alt mulig på kvelden. Før var ikke den stappa følelsen så ille, faktisk helt vanlig, men i går…..helt uholdbart. Jeg hadde så lyst til å kaste opp og jeg kommer ikke til å ha mange sånne opplevelser til, for det var ikke verdt det.

    Men altså, jeg har nå gått over til å behold vekta jeg for tiden har, og la hodet få litt hvile fra nedgang.  

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siste del:

Oppskrift:

• 500 gram skoldede og tørka mandler

• 500 gram melis

• 3-4 eggehviter

Kvern mandlene så fint som mulig, hell i melis og bland det så jevnt som mulig. Ha eggehvitene i en bolle og hell i litt og litt. Det kan være lurt å lage en liten fordypning i det tørre og helle eggehviten oppi den. Det er best å bruke henda når du elter det sammen, men dette er klissete. Den skal ikke bli for klissete, men den skal være saftig og smidig. Det er lettere å jobbe med den når den er kald, så legg den gjerne i kjøleskapet til neste dag, eller til den er kald. Oppbevar marsipan kaldt, ellers mugner den(selværfart).

Den flotte deigen har ligget i kjøleskapet siden mandag, for jeg gadd ikke rulle den ut da, jeg hadde så mange andre ting på agendaen.

Sånn ble den seende ut, og den ser rett og slett ganske fin ut. Det ble en kjempefin og glatt deig ved å bruke stavmikseren. Jeg kasta kverna på et blunk, for den var ubrukelig.

Så deler jeg opp i 3 deler, for jeg lager alltid 3 farger, eller 2 da i tillegg til originalfarge

Man tar en av delene og lager en liten grop og drypper en god del konditorfargedråper oppi. Jeg begynner med grønn. Så er det å kna for harde livet, eller iallefall til fargen er jevnt fordelt. Noen ganger må man fylle på for at fargen skal bli sterk nok.

Så ruller jeg ut en pølse og kutter opp i like store biter som jeg ruller ut til kuler.

Så ruller man bitene ut til kuler. Mamma kan rulle perfekte kuler, jeg kan ikke…..

Så tar man en annen bit og lager en grop til rød konditorfarge. Av en eller annen grunn går det mye mer rødt enn grønt. Rull pølse og kuler av den også.

Disse er heller ikke perfekt runde, men hjemmelaget SKAL være sjarmerende…..sier jeg som er den mest sjarmerende "kokken" ever

Så ruller man ut den siste biten som er hvit, altså ikke farget.

Jeg har kuttet vekk en liten bit av hver farge, fordi jeg lager også tricolormarsipan

Julens farger, hvitt, rødt og grønt

Så legger man de sammen og ruller en pølse. Kutter til og ruller kuler. Det skal ikke knaes sammen.

Se så fine

Så kan man ta noen og trykke med gaffel.

Stilig?

Nesten full kakeboks. Denne må settes kaldt, ellers blir de tørr og ganske ekle etterhvert

Man kan ikke bake marsipan uten å kose seg med julebrus, namnam…

Sist må jeg vise dere det største sjarmverket jeg noen gang har laget. Hjemmelaget skal se litt uperfekt ut, det er litt av sjarmen sier jeg alltid. Man skal se at det er hjemmelaget.

Jeg har ikke satt den sammen enda, for jeg syns den er såååå sjarmerende at jeg ikke vet om jeg skal gå for den Jeg kan love at den ser mye verre ut i virkeligheten, men den er jo hjemmelaget og det er min aller første kransekake…..

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jepp, nå er det virkelig på tide å avduke del 2 i å lage marsipan. Det tørket myyye fortere enn jeg hadde regna med, og myyyye fortere enn det noen gang har tørket før. Det var ferdigtørket tidlig forrige uke.

Jeg målte opp 400 gram mandler og fant frem den gamle, eller rettere sagt gammelDAGSE kverna.

Jeg målte opp 600 gram før skolding, og etter veide det 658 gram, så de trekker til seg en god del vann.

Den gang jeg bodde hjemme, var det jeg som måtte kverne mandlene, og vi brukte en sånn kvern, et lite møkkskap av et redskap. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på en sånn kvern……mange.

Så tenkte jeg for meg selv, i mitt stille sinn "detta gidde jække", og tenkte jeg skulle prøve Braun stavmikseren med tilbehør. Som sendt fra himmelen til en stakkars husmor Det var gjort på under 5 minutter, alle 400 gram med mandler. Mye finere hakket enn med kvern, på mye mindre tid, supert!

Ha lik mengde melis oppi mandlene, altså 400 gram melis til 400 gram mandler. 

Så blandes melis og mandler godt sammen, helt til de er helt jevnt blandet.

Når det er godt blandet ha i eggehvite. Jeg hadde 3 i denne (mener jeg å huske) men ikke ha det rett i bollen, elt det sammen før du har oppi alt, det er kjedelig om den blir for klissete. Jeg hadde i litt for mye og måtte ha oppi mer tørt. Heldigvis hadde jeg 150 gram ekstra mandler å gå på, og da måtte jeg ha mer melis. Siste del kommer kanskje i dag, kanskje i morgen. Sansynligvis rett etter dette Da kommer også oppskriften i klartekst  

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har sett massevis av sånne innlegg siden jeg starta i mai, men jeg har enda ikke skjønt hva det er. Hva er det? Hemmelig bloggvenn og gaver fra hemmelig bloggvenn? Kan noen forklare?

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende